Boken innledes med en innføring i tradisjonell økofilosofi med vekt på å formidle hvordan ulike tilnærminger har ulike idèhistoriske forutsetninger. Deretter følger en analyse av økologien som vitenskap i tre ulike modeller. Så legges grunnlaget for en alternativ evolusjonsteoretisk og økologisk begrunnelse for samspillet i naturen. Videre argumenteres det for en moralfilosofisk posisjon; moralsk holisme som viser at det å ta vare på naturen samtidig er å utvikle våre humanistiske verdier. I et avsnitt om pragmatismens betydning for økofilosofien samordnes noen av de nevnte problemstillingene. Til slutt henvises det til en ny læringsmodell: Transformativ læring. Her redegjøres det for hvordan transformativ læring kan bidra til en bedre verden med større økologisk bevissthet og at dette er nært forbundet med respekt for, og solidaritet med våre medmennesker, andre kulturer og folkeslag. Forfatteren mener at disse tingene må få en helt annen og mer sentral plass i vårt læringssystem, fra