Den sagnomsuste Aleksandra Kollontaj (1872-1952) var full av paradokser. Hun levde på barrikadene, forførte massene, erobret mannsbastioner og kjempet for kvinnens frigjøring. Kollontaj var russisk, men internasjonal av natur.
Fra å være revolusjonsheltinne, skribent og agitator, sosialist, feminist og omstridt bolsjevik, ble hun en høyt respektert diplomat - verdens første kvinnelige sådanne. Kollontaj levde store deler av sitt liv i politisk eksil, og Norden hadde en særlig plass i hennes hjerte. Med finske aner ble hun tidlig glødende engasjert i Finlands arbeiderklasse, og tilbrakte siden 25 år av sitt liv i Norge og Sverige. Før den russiske revolusjonen var hun Lenins kurér i Kristiania. Senere vendte hun tilbake som diplomatisk utsending - først i Oslo, deretter i Stockholm, der hun mot alle odds overlevde Stalins utrenskninger. Hennes historiske rolle som fredsmegler under vinterkrigen og den finsk-sovjetiske fortsettelseskrigen resulterte i en nominasjon til Nobels fredspris. Dette er den første boka som tar for seg Kollontajs forhold til Norden.
Elleve framstående historikere, forskere og skribenter kartlegger hennes forhold til henholdsvis norsk og finsk arbeiderbevegelse, hennes diplomatiske og kulturelle innsats, hennes omgangskrets og hennes rolle som feministisk inspirator. Blant bidragsyterne er Kollontajs medarbeider, diplomaten Vladimir I. Jerofejev, som var Stalins personlige tolk, og sønnesønnen Vladimir M. Kollontaj. Dette er første gang han har nedtegnet sine minner om sin berømte farmor.