Menneskers følelser, psykiske problemer og eksistensielle utfordringer kan ikke forstås og studeres på samme måte som objekter utenfor oss selv. Likevel observeres, kartlegges og systematiseres adferd med sikte på å komme fram til sann viten om hva psykiske problemer er, hvordan de oppstår og hvordan de skal behandles.
Innen det psykisk helsefeltet har kritikken mot kunnskapen som utvikles på denne måten blitt stadig sterkere. Ulike virkelighetsforståelser står mot hverandre. Fra et biomedisinsk perspektiv forsvares en diagnostisk og medisinsk tilnærming til psykiske lidelser. Fra et psykososialt og humanistisk ståsted mener man at den biomedisinske tilnærmingen reduserer kompliserte subjektive opplevelser og sammensatte sosiale forhold til objektivert sykdom hos enkeltindivider.
Grunnlagsproblemer i vitenskapene om mennesket søker å gå bak de konkrete konflikttemaene for å se på betingelsene for å kunne frembringe relevant kunnskap. Aktuelle grunnlagsproblemer som drøftes er: Hvordan håndtere selvreferanseproblemet - det at vi selv er en del av feltet vi studerer. I hvilken utstrekning kan opplevelser, tanker, intensjoner og følelser studeres med naturvitenskapens metoder? Hvilken rolle har subjektiv erfaring i forhold til objektiv virkelighet? Hvordan analysere forholdet mellom retorikk og underliggende hensikter? Hvilke psykologiske innsikter kan skjønnlitteraturen bidra med? Hvordan samspiller etikk og menneskerettigheter med den øvrige kunnskapsbasen?
Forholdet mellom de psykodynamiske/psykoanalytiske, psykososiale og biomedisinske/nevrobiologiske tradisjonene drøftes. Videre belyses temaer som ny kunnskap om hjernen og genene, traumer, selvmord, medisinering, tvangsbehandling og menneskerettigheter, faglige skjønn og menneskekunnskap i skjønnlitteraturen.

Tilegnet Tor-Johan Ekeland ved 70-års merket