Krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv gir en utførlig drøfting av hvordan krisehåndtering i en beredskapsorganisasjon påvirkes av både organisatoriske og institusjonelle strukturer, og av uformelle normer og praksiser. Forfatteren bruker politiets håndtering av terrorangrepene i Oslo og på Utøya fredag 22. juli 2011 som empirisk case for å belyse kompleksiteten knyttet til krisehåndtering. Forfatteren har gjennom sin forskning fått tilgang til et unikt datamateriale, som kaster nytt lys over politiets innsats i kjølvannet av terroren som fant sted.Ifølge forfatteren gir Gjørv-kommisjonens konklusjoner fra 2012 en altfor enkel og unyansert forklaring på politiinnsatsen og myndighetenes håndtering mer generelt den 22. juli. Som boken viser må man ta høyde for hvilken type informasjon som var tilgjengelig for de involverte polititjenestepersonene underveis i krisehåndteringen, de organisatoriske og teknologiske rammebetingelsene politiet opererte innenfor, og den politiske styringe