Hvordan beskriver vi det som ikke kan beskrives? Hvordan setter vi ord på en virkelighet som overgår vår forstand? Hvordan kan vi i det hele tatt tale om Gud? Helt siden kristendommens spede begynnelse har kirkens teologer arbeidet med disse spørsmålene.

Ikke bare kirkens tradisjon, men hele den vestlige idehistorien har høstet uvurderlige impulser fra oldkirkens teologiske refleksjon omkring tema som grensen for erkjennelse, forholdet mellom tid og evighet, endelighet og uendelighet, og ikke minst forholdet mellom språk og virkelighet. Hensikten med denne boken er å formidle et innblikk i utviklingen av det teologiske språket gjennom de første århundrene av kristendommens historie.

Gud er alltid større presenterer 15 portrett av kirkefedrenes språkteologi - med vekt på kristne tenkere både fra den østlige og vestlige tradisjon: Ignatius av Antiokia, Justin Martyr, Ireneus, Klemens av Aleksandria, Origenes, Efraim Syreren, Gregor av Nazianz, Evagrius, Hieronimus, Augustin, Gregor den store, Romanos Meloden, Dionysius Areopagiten, Maximus Confessor, og Johannes av Damaskus.