Kulturlivet og kulturpolitikere snakker varmt om fellesskap. De begrunner økt offentlig støtte til teatre, opera og litteratur med at kulturen skal være åpen for alle. I denne boken hevder Kristian Meisingset at kulturen ikke blir åpnere. I stedet blir de kulturelle klasseskillene større. Støtten skaper ikke forbrødring på tvers av samfunnslag, men gir mer spillerom til kultureliten. Politikken øker heller ikke elitens respekt for folkelig kultur, og folk flest kjøper stort sett kulturen sin på markedet. Ideologien om fellesskap og åpenhet er en bløff. Meisingset reiser rundt i kultur-Norge. Han opplever Cindy Shermans utstilling på Astrup Fearnley Museet, operaen Salome, musikalen Evita i Kristiansand, konsert med Beyoncé, premieren til Man of Steel og countryfestival på Breim. Han snakker med Mari Maurstad, Bentein Baardson, Aslag Haugen i Hellbillies og mange av Norges mest sentrale kulturformidlere. Boken er et oppgjør med likhets- og fellesskapsideologien og et forsvar for mangfold i kulturen. At vi har ulik kulturell smak er ikke en svakhet for samfunnet, men en styrke, mener Meisingset. Kulturlivet og kulturpolitikere snakker varmt om fellesskap. De begrunner økt offentlig støtte til teatre, opera og litteratur med at kulturen skal være åpen for alle. I denne boken hevder Kristian Meisingset at kulturen ikke blir åpnere. I stedet blir de kulturelle klasseskillene større. Støtten skaper ikke forbrødring på tvers av samfunnslag,
men gir mer spillerom til kultureliten. Politikken øker heller ikke elitens respekt for folkelig kultur, og folk flest kjøper stort sett kulturen sin på markedet. Ideologien om fellesskap og åpenhet er en bløff. Meisingset reiser rundt i kultur-Norge. Han opplever Cindy Shermans utstilling på Astrup Fearnley Museet, operaen Salome, musikalen Evita i Kristiansand, konsert med Beyoncé, premieren til Man of Steel og countryfestival på Breim. Han snakker med Mari Maurstad, Bentein Baardson, Aslag Haugen i Hellbillies og mange av Norges mest sentrale kulturformidlere. Boken er et oppgjør med likhets- og fellesskapsideologien og et forsvar for mangfold i kulturen. At vi har ulik kulturell smak er ikke en svakhet for samfunnet, men en styrke, mener Meisingset.