Island var et av de siste områdene i verden som fikk fastboende befolkning, da særlig av nordmenn og keltere som oppdaget øya og bosatte seg der i vikingtida. De eldste islandske kildene omtaler svært mange innvandrere fra det nordlige Norge, det vil si fra middelalderens Hålogaland og Namdalen. Dette området har likevel vært oversett i tidligere historiske framstillinger, og det tradisjonelle synet er at det nesten bare var vestlendinger som reiste ut. Landnåm fra nord har som siktemål å rette opp denne skjevheten. Det er nemlig ingen tvil om at folk fra nord spilte en vesentlig rolle i bygginga av det nye samfunnet på Island. I denne boka får leseren fortellinga om alle de 37 kjente familiene som reiste over fra dette området i «landnåmstida» (ca. 870-930 e.Kr.). De fleste var norrøne høvdinger og bønder, men noen hadde også samisk bakgrunn. Boka kartlegger nøye hvilke steder utvandrerne kom fra, deres bakgrunn og hvor på Island de bosatte seg. Men hvorfor forlot alle disse mennesken