I Leas ansikt, Peter Sercks sekstende roman, forteller jeg-personen om et kjærlighetsforhold han har hatt i sin ungdom. Lea Berg, hans første store lidenskap, var en ung og søkende billedhogger, vakker og sjarmerende, men også preget av alkoholisme, feilslåtte ambisjoner og en underliggende dødslengsel, noe hennes yngre venn litt etter litt blir klar over. Imens advarer hans far ham på det sterkeste mot å fortsette forholdet til Lea. Romanen beskriver kunstnermiljøet i Oslo i 1970-årene, og er en suggererende skildring av ung kjærlighet som støter an mot borgerlige konvensjoner og kunstlivets harde og nådeløse betingelser.