Jacob plukket opp brød, ost, smør og limonade fra kurven. Han hadde også med to glass, og skjenket oppi drikke til dem, før han utbrakte en skål for dem. – For gode tider og fremtiden, sa han med tvetydig røst. Noe i stemmen hans fikk Louise til å røre litt urolig på seg. Men da hun så på ham, var hun usikker på hva han egentlig hadde ment. Blikket hans var rettet ut mot sjøen igjen, og han virket fjern.