I profesjonsveiledning skjer det hele tiden et møte mellom gammelt og nytt. Når vi veileder bygger vi på kunnskap og erfaring, og samtidig former vi vår egen veiledningsprofil. Ferdigheter og kunnskap er lagret i offentlige kunnskapstradisjoner, og når vi vil skape noe nytt, bygger vi på det vi har lært. Slik er det gamle i det nye, og det nye utvider tradisjoner og forbedrer dem. I denne boken blir hovedtrekk i norske veiledningstradisjoner beskrevet slik de fremstår i faglitteratur. Tradisjoner blir til ved at kunnskap blir hentet og lånt, men samtidig tilpasset stadig nye situasjoner og kontekster. Noen masterideer står frem og preger flere tradisjoner, men forskjellig utdannelser og yrker skaper særpreg og forskjeller. Kjennskap til våre tradisjoner i profesjonsveiledning gir muligheter for bedre selvinnsikt og sterkere virkning og læring. I tradisjoner finnes en rikdom av ideer, tankeretninger og erfaringer som er kilder til inspirasjon og kritisk vurdering. I samspillet mellom tr