Sjøforsvarets musikkorps og komponist Ketil Hvoslef har samarbeidet i en årrekke. Utgivelsen «L’homme armé» er en hyllest til dette fruktbare samarbeidet, komponisten og militærkorpssjangeren. Som korpset selv sier det: «For SFMK har det vært helt uvurderlig å få arbeide tett med Ketil Hvoslef over mange år og for å ha blitt kjent med ham, både som person og komponist. Våre møter med ham har gitt oss stor innsikt i hans personlige tilnærming til musikk og et perspektiv på hans musikk utover det man får fra partituret alene. Det har vært berikende for Sjøforsvarets musikkorps å få ta del i den berusende boblen som Hvoslef og hans musikk har invitert oss inn i.» Hvoslef skrev de tre verkene på denne platen da han var mellom 73 og 79 år (2012–2018), og han gjorde endringer underveis. Dette er et typisk trekk ved Hvoslefs komponistgjerning; verk blir omskrevet, gjerne i samarbeid med artist, helt opp til (og gjerne under) innspilling. Om det nyeste verket på denne platen, «Cantus Lutra Lutra» (Oterens sang), sier Hvoslef: «Dette er en dobbel-konsert for to solister (altsax/slagverk) og janitsjarorkester, og ble bestilt av Sjøforsvarets musikkorps. Utgangspunkt for hele konserten ble to vidt forskjellige momenter. Det første var at jeg fant en druknet oter i min torskeruse, (derfor er konserten tilegnet minnet om denne uheldige oter). Som motsetning ble jeg gjort oppmerksom på en video som viser en flokk glade otere som synger! Rollefordelingen i min komposisjon ble klar: Altsaxen spiller de syngende, mens slagverket trekkes mer mot oteren på bunnen.» Solister på «Cantus Lutra Lutra» er saksofonist René Wiik og perkusjonist Craig Farr. Dirigent på innspillingen er Ingar Bergby, som også er tidligere kunstnerisk leder for korpset. Sjøforsvarets musikkorps (SFMK) har røtter tilbake til 1792 og holder til på Bergenhus festning i Bergen. Korpset er et av Norges fem profesjonelle militærkorps og består av 27 topputdannete, heltidsansatte musikere, som sammen utgjør et dynamisk og svært allsidig ensemble