De hadde sittet ved middagsbordet. En av kyrne hadde nettopp kalvet, faren hadde fått revet opp en tommel da kvigen hadde reist seg for fort og han ville få henne unna kalven som lå der, nå satt han med et blodig, skittent lommetørkle surret rundt tommelen mens de spiste stekt sild med kokte poteter og smeltet margarin, blodet hadde trukket gjennom stoffet, mørkerødt mot hvitt, og sildestykkene var lysegule og snart kalde i stekepannen, som stod på et par grytekluter midt på bordet. Han svarte ikke. Spiste. - Hørte du hva jeg sa? Noen har sett deg med tyskerne over på Øysand. Men så svar da, gutt! Tormod Neshov er vergeløs mot minnene som overmanner ham om nettene, selv om han er trygg nå, på sykehjemmet. Ikke for alt i verden vil han besøke Neshov, hvor Torunn har overtatt og er i ferd med å få skikk på den falleferdige gården, samtidig som hun blir stadig mer delaktig i driften av Margidos begravelsesbyrå. Erlend har tatt permisjon fra jobben for å holde øye med oppussingen av villae