Ideen om likhet har preget beskrivelsen av Norge. I Likhetens paradokser utfordres bildet av Norge som et sted der likhet råder. Gjennom antropologiske undersøkelser av samfunnsforhold i endring utforskes likhetens grenser på nye måter. Boken viser hvordan idealet likhet stadig settes under press. Undersøkelsene belyser ulike felt i det moderne Norge, bl.a innvandring, skoleklasser, gavebytte, toppidrett, lesbiske mødre, kommunalt helsearbeid, kjønnsrelasjoner og forholdet mellom det å være trengende og det å være noe for andre.Sentrale spørsmål som boken prøver å undersøke er: Hvorfor forestiller vi oss allmenn vi er likere i Norge enn mange andre steder? Hvilke ulikheter kan skjule seg bak forestillinger om likhet? Kan likhet som verdi bidra til å produsere ulikhet? Hva skjer når vi konfronteres med ulikheter som bryter med det vi er vant til?