En sterk fortelling om hva krig gjør med oss, men også om glede, om tilhørighet og om å hoppe fra toppen av stupetårnet selv om man ikke tør. Gabriel står på terskelen til ungdommen, men tilbringer fortsatt dagene med å gjøre guttestreker sammen med vennene sine. Han og lillesøsteren lever et uskyldig og ganske privilegert liv i Burundi, med rwandisk mor, fransk far og tjenere i huset. Samtidig som Gabriel begynner på ungdomsskolen, forandrer alt seg: Foreldrene skiller seg. Det burundiske folket stemmer fram en ny president som blir drept etter få dager ved makten. Konflikten mellom hutuer og tutsier tilspisser seg, og til slutt er krigen et faktum. Uskyldens tid er forbi, for Gabriel og vennene hans, for familien hans, og for landet deres. Gabriel nekter først å velge side i krigen, men også han tvinges etter hvert til å forholde seg til folkemordets vanvittige omfang og menneskenes bestialitet. Men han klarer aldri helt å forstå poenget. Hvorfor skal to folkeslag være fiender bare fordi nesene deres er forskjellige?