Det er økende interesse for livshistorier blant forskere, i undervisning og i tjenesteapparatet. «Den biografiske vending» i samfunns- og helsefag fører til stadig flere studier av menneskers fortellinger om sine liv. Livshistorier viser hvordan menn og kvinner i nye generasjoner får ulike livsløp, og hvordan livsfaser og aldring henger sammen med fortiden. Helsefagstudenter lærer om personenes liv i tillegg til sykdomshistorie. Personorienterte tjenester krever at man har kjennskap til enkeltmenneskets liv. Erindringsarbeid og tilbakeblikk på livshistorien brukes stadig mer i eldreomsorgen og i andre tjenester. Kort sagt, livshistorier engasjerer mange, og innsikt på dette fagfeltet kan bidra til nye perspektiver og bedre tjenester. Trine Fossland og Kirsten Thorsen omtaler teorier og metoder ved livshistorier anvendt i forskning og praksis. De viser hvordan livsfortellingen kan brukes til å få kunnskap om aldring, generasjonsendringer, kroppsopplevelse, sykdomserfaringer og erindring