Som Magnetic Man har dubstep-produsentene og DJ-ene Skream, Benga og Artwork pustet duggfriskt liv i den britiske klubbscenen. Bevæpnet med tre datamaskiner, og et sparsomt knippe gjestevokalister, skaper trioen en stilsikker og ekstremt smakfull hybrid av basstung dubstep og lettfattelige popstrukturer. Førstesinglen "I Need Air" mottok overstrømmende anmeldelser da den ble sluppet sommeren 2010, og med fine listeplasseringer i Storbritannia ble Magnetic Man et kjent navn for langt flere enn den harde kjernen av dubstep-fans. Crossover-potensialet er generelt høyt på gruppas selvtitulerte debut ("Crossover" er for øvrig navnet på et av de flotteste sporene her): Stemningen er tilstrekkelig innadvendt og mørk for spesielt interesserte, samtidig som det flettes inn lysere - og enormt catchy - elementer. Vokalhjelp fra navn som Katy B, Ms. Dynamite og John Legend er heller ikke noe å kimse av, sistnevnte med sjelfullt bidrag til den R&B-aktige; sistelåta "Getting Nowhere".