En eller to ganger hvert tiår skjer det noe virkelig stort på den svenske popfronten. Etter oppdagelsen av artister som Florian og Broder Daniel er det Makthaverskan som står på randen av gjennombrudd i nabolandet. Gøteborgbandet beskriver tristessen som sin fremste drivkraft, og selv med medlemmer som ikke engang har rukket å bli myndige er det noe modent og universelt over deres tenåringsangst. Den gøteborgske hverdagen skildres i gråtoner, formidlet av Maja Milners finfine primalskrikvokal. Her finnes visse likheter med nevnte Broder Daniel, javisst, men desto mer (post)punk anno åttitallet. Makthaverskan fortjener en plass blant 2009s punka og uvørne popjuveler: Tenk The Pains Of Being Pure At Heart eller Wavves med noe mindre gitarstøy, men minst like mye energi.
All the categories
