Siamak, en noen og femti år gammel sensurert journalist, sitter i indre eksil på sitt mørke værelse i et smug i sentrale Teheran, en stund etter det omstridte iranske presidentvalget i 2009. Han tenker på den unge kvinnen Neda Agha Soltan, som ble skutt av prestestyrets menn og døde i en blodpøl på gaten under demonstrasjonene mot gjenvalget av president Ahmadinejad. Bildene av den døende kvinnen gikk verden over. Siamak hadde selv vært aktiv i den opposisjonelle studentbevegelsen tredve år tidligere, som bidro til at ayatollah Khomeini og prestene kom til makten under den islamske revolusjonen i 1979. Nå minnes han sitt livs ulykkelige kjærlighet, Mah Khanom, Månepiken, som kjempet mot den sittende sjahen. Siamak skriver sitt livs historie, henvist til papiret i sin ensomhet, og funderer over hvordan politikken overskygget den uforløste kjærligheten mellom ham og Mah Khanom. Forfatteren Mehran Amirahmadi arbeidet i tyve år som avisjournalist og sjefredaktør i Teheran. Han skrev mest o