Opplevelsen i Galleri Gargouille slapp ikke taket. Hva om hun dro ned der og så på portrettet én gang til, så hun fikk det ut av hodet? Galleriet var åpent for publikum, og hun kunne gå inn uten å unnskylde seg, uten å måtte forklare seg, uten at det var rart. Gå inn og være publikum, hun så vel som andre. Folk gikk dit når de selv ville, de åpnet døren og gikk inn, bare for å se. Det kunne hun også gjøre. Hun kunne gå ned i kjelleren, se maleriet igjen, le av seg selv. Og etterpå spørre Gard Gallerist om hva han hadde ment med Wilbur og med det om at maleriet ikke lot seg selge. Få bekreftet at han hadde tøyset med henne. Hun samlet mot, og dro. Kledte på Alissa en formiddag, løftet henne opp i vognen og trillet tvilrådig og usikker ned til galleriet. Ingvild Sørensen debuterte i 2005 med romanen Piken fra før og kom i 2012 ut med Skyggene i sal 31. Sørensen har tidligere gitt ut en rekke fagbøker om utvikling av og innhold i skolefritidsordninger. Maria Madres maleri er hennes andre