Sigmund gir Markus et sjakkspill. Sigmund ser på seg selv som tårnet i sjakken og Markus som en liten konge som må beskyttes. Skolegården er i Sigmunds fantasi selve sjakkbrettet. Dette blir det mye morsomt ut av - kjærlighet også, faktisk. Og man trenger slett ikke å kunne sjakk for å fryde seg over historien.