I bind 2 av Matematikkens historie skal vi ut pa en lang og spennende reise. Den starter like etter Romerrikets fall og forer oss frem til Niels Henrik Abel og Norge, hvor vi nettopp har fatt ny grunnlov i 1814. I middelalderens Europa var matematikk og vitenskap i tilbakegang, mens den arabiske sivilisasjonen blomstret og den nye vitenskapen algebra ble utviklet der. Forst i hoymiddelalderen ble forholdene for vitenskap og forskning lettere i Europa. Leonardo fra Pisa brakte mange spennende metoder og morsomme oppgaver med seg hjem. Han fortalte selv at han hadde lart dette av araberne. Sa kom en spennende tid, med losning av tredjegrads- og fjerdegradslikninger og striden rundt dette temaet. Delvis motivert av hasardspill begynte statistikk og sannsynlighetsregning a ta form. Newton og Leibniz er sentrale navn i utformingen av matematisk analyse. Utviklingen skjot fart, og mange kvinner spilte en vesentlig rolle, men de ble ofte forbigatt i taushet. En av kvinnene ble kalt Frankrikes