I denne boken plasseres norsk militær krisehåndtering i spenningsfeltet mellom krig og fred; mellom kryssende sektorinteresser og kryssende profesjonsinteresser; mellom et moderne innsatsforsvar som skal løse nært forestående trusler, og politikere som skal skape samsvar mellom sivil og militær innsats. I sikkerhetspolitiske kriser står statens interesser på spill. Dette gjør militære styrker til et av statens viktigste men også mest risikable virkemidler. I denne typen kriser skal på kort tid store og små beslutninger fattes; på ulike nivåer, på ulike steder i landet, og av ulike mennesker, på sivil og militær side. Uventede vendinger usikkerhet omkring ansvarsforhold er det normale.