Ser vi det ikke? Forstår vi det ikke? Er det kun den menneskelige evolusjonen som styrer oss - bare fordi det er mulig? Den nye barnehageloven (2006) med rett til barnehageplass, la sterke føringer for organisering av fremtidens barndom og oppvekst i Norge. Etter jevn stigning er drøye 86% (2016) av alle 1 - 3-åringer i barnehagen. Politikerne forbereder ytterligere senkning av barnehagedebuten, fra 1 år til 8 måneders alder og omtaler prosessen som ytterligere utvidelse av velferden. Men i hvilken utstrekning kan vi hevde at utviklingen virkelig er vel ferd for et barn, ettersom det neppe er i stand til å gjøre rede for seg? Uten videre er det få som tror at prosessen vil stoppe her. Karusellen for kortsiktig økonomisk gevinst, økt vekst og kjøpekraft, den 100% likestilte og dobbeltvirkende tokarrierefamilie, vil etter all sannsynlighet kreve at barndommen blir mer og mer obligatorisk, og outsourcet via pedagogisk omsorg i barnehagen. Men hvorfor blir det slik, er denne utviklingen øn