Gjennom elleve biografiske essays løfter Hannah Arendt frem sentrale 1900-tallsskikkelser (med unntak av Gotthold Lessing) som har utmerket seg på hvert sitt felt; filosofi, psykologi, politikk, teologi, forfatterskap og forskning. I Mennesket i dystre tider skriver hun om hvordan disse menneskene har levd og motvirket mørket i sin samtid. Arendt skriver om følgende personer: Filosof og forfatter Gotthold Lessing (1729-1781) Revolusjonær filosof og politiker Rosa Luxemburg (1871-1919) Pave Angelo Giuseppe Roncalli (1881-1963) Filosof og psykiater Karl Jaspers (1883-1969) Forfatter Isak Dinesen/Karen Blixen (1885-1962) Forfatter Hermann Broch (1886-1951) Filosof og kritiker Walter Benjamin (1892-1940) Dramatiker og poet Bertolt Brecht (1898-1956) Forsker og forfatter Waldemar Gurian (1902-1954) Poet og kritiker Randall Jarrell (1914-1965) Ordlyden «dystre tider» viser til Bertolt Brechts dikt An die Nachgeborenen: «Wirklich, ich lebe in finsteren Zeiten! Das arglose Wort ist töricht.» (Til ettertiden: «Jeg lever virkelig i dystre tider. Et uskyldig ord er dårskap.») For Arendt består mørket av fraværet av en offentlig sfære og krympingen av den verden som menneskene deler. Lessing, Luxemburg, Roncalli, Jaspers, Dinesen, Broch, Benjamin, Brecht, Gurian og Jarrell har på hver sin måte motvirket dette mørket og lyst opp samtiden sin.