Det synes tåpelig å bruke klisjeer om et så lite klisjefylt band som Animal Collective, men la gå: De blir litt bedre for hvert album. Alt som har vært med på å definere Brooklynbandet til nå er intakt, men det er mer raffinert, gjennomført og bedre strukturert enn ved tidligere korsveier. Deres eksperimentelle "indiepop" er så langt ute at det virker mer naturlig å sammenligne med The Grateful Dead enn, tja, The Shins. Skallene deres er i hvert fall like psykedeliske som skallene til Garcia, Weir, Lesh osv., og begge beveger seg fra ren villskap til myke, melodiske partier som blander skamløs skjønnhet med ekstatisk "snålhet". Og flere spor er rett og slett vakre. La oss i så måte trekke fram avslutningen "Brothersport" som en liten favoritt blant mange. Der "møter Brian Wilson Kraftwerk" og de synger om at du skal "open up your throat". Muligens en hyllest til sugejobber, sannsynligvis en hyllest til sang og sangens kraft - eller kanskje begge deler.