Denne boka handler om yrkesrettede, praktisk orienterte utdanninger med lange kunnskapstradisjoner, som har gått gjennom vesentlige endringsprosesser. Vi følger de enkelte utdanningene fra de ble etablert, mange for godt over 100 år siden, til de i dag er en del av et av Norges største universiteter. Hovedvekten i fortellingen er lagt på de siste 25 årene etter at en rekke tidligere enkeltstående høyskoler i 1994 ble samlet i Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo, som igjen ble slått sammen som Høgskolen i Oslo og Akershus i 2011.

Dette er en fortelling om en vitenskapeliggjøring av praktiske utdanninger og om utslagsgivende bidrag til kvinnefrigjøring og likestilling. Det er også en historie om høyskoler i landets sentrum som har hatt avgjørende betydning for at velferdstjenestene i regionen skulle få tilstrekkelig arbeidskraft, men uten en tilsvarende oppmerksomhet blant politikere og i offentligheten. Boka vil styrke forståelsen av og øke refleksjonen over det utdanningssystemet og de kunnskapsområdene som har ligget til grunn for høyskolen(e) og etableringen av et universitet.