Denne boken er spesiell. At en diktbok er illustrert er ikke uvanlig, men her er både bilder og dikt laget av samme person og knyttet tett sammen. Diktene er maleriske og bildene har poetiske kvaliteter. Arnfinn Øksendal tar oss med til sin barndoms verden, til en tid som er forbi. Opplevelser av naturen er skildret med innlevelse og kjærlighet. Her er dikt om tap, ensomhet og savn. Som en kontrast til dette, får man også dikt om «byen» og en nyere tid. Boken er ikke utpreget politisk, men i motsetningene man gjøres oppmerksom på, har den sin kommentar og sine forsiktige advarsler og råd. Den ber oss om å verdsette de små ting i livet, ta vare på hverandre og den verden vi lever i slik at lykken og kjærligheten kan smile til oss.