Med Min dag i det andre landet, har vi fått Handkes andre utgivelse etter Nobelprisen. Med Det andre sverdet som kom i 2020, var det mulig å lese ut en begynnende vilje til forsoning, i en bok som starter i en nærmest irrasjonell aggresjon, men som ender i opplett og et ønske om ro, også fra eget sinn og sinne. Denne bevegelsen er det Handke fortsetter i årets bok. Han stiller opp store konfrontasjoner og motsetninger, men hvor det til slutt kommer til en slags forsoning og tilgivelse. Det faktiske motivet i boken utgjøres av en fruktdyrker som forstår at han har blitt oppfattet som en irrasjonell galing, drevet av sinne, uro og hat. Som alltid, i det minste i den senere delen av forfatterskapet, er det en vandrer vi møter, en som går og tar innover seg verden og de inntrykkene den byr på, og som igjen utløser en rekke assossiasjoner og tanker, monologer og erindringer, som utgjør bokens hovedinnholdI denne romanen er imidlertid geografien spesielt betydningsfull og nærmest symbolsk la