En ung kvinne blir forlatt av kjæresten, og flytter inn på sin fars prestegård. Her snakker hun i telefonen og drikker seg full, får dårlige råd av sin dominerende mor, velment coaching fra spinndoktorvenninnen Mulle, mens hun stadig prøver å få en diagnose av legen sin. Hun har en sjøhest i hjernen og en bygning i hjertet. Min mor sier er utdrag fra samtaler mellom mennesker som snakker forbi hverandre. Boken er oversatt av Erlend Loe. Hater vi henne eller vil vi ha henne tilbake, spør Mulle. Vi hater ingen, sier jeg, det er ikke lov i min familie. Så vi skal få henne tilbake, sier Mulle. Jeg nikker. Mulle er spinndoktoren min. Vi legger en strategi, sier hun. Mulle studerer statsvitenskap og liker godt å sette ting i systemer og diagrammer. Hele verden kan settes inn i en firefeltstabell, sier Mulle, hva er det hun vil ha. Barn og den slags, sier jeg. Det er vi ikke klare for, sier Mulle. Hun får ingen barn, her står vi fast, men du må komme med noen andre utspill, sier Mulle, nå går