FRID INGULSTADS BOK NR. 200! Elise og Johan kommer hjem til Kristiania etter et kort besøk på Stangerud gård. Idet de nærmer seg huset, får de øye på et par som sitter på benken utenfor. Det er Elvira og den nye kjæresten hennes! Endelig får de møte ham, men det er vanskelig å late som ingenting når de ser hvor gammel han er. Han må minst være på alder med Johan! På Røst har Hugo det vanskelig. Uten forvarsel begynner opplevelser fra fortiden å plage ham. Solen forsvant bak en sky, som ved et trylleslag var landskapet et annet. Det begynte å blåse opp igjen, og i vindkastene syntes han å høre stemmen til bestyreren, den var ond og truende: «Skriker du en gang til, tar jeg ridepisken!» Hugo lukket øynene og slo hendene for ørene. «Nei!» skrek han ut i villelse. «Kjære Gud, hjelp meg!» Han ble sittende på kne, med hodet bøyd og foldede hender. Han orket ikke å leve lenger hvis disse forferdelige minnene skulle begynne å hjemsøke ham igjen.