Nok er nok. Jeg vet jeg burde tatt igjen for lenge siden. Jeg burde ha slått tilbake. Men jeg har liksom bare tenkt at det kom til å gå over. Av seg selv. Men det vet jeg nå. Det nytter ikke å lukke øya. Ting blir ikke borte. Alt er der fortsatt når du åpner dem. Og jeg vet en ting til. Dagen jeg fyller atten skal jeg vekk. Vekk fra dette drittstedet som bare er et kjøpesenter, en bensinstasjon og en gigantisk idrettshall. For har du en annen interesse enn fotball og shopping her, er du ute. Ute i vinterkulda. Som meg. Tobias fjorten år, gående på vei hjem fra skolen. Dynka og banka. Nominert til Uprisen 2020. Nominert til Kulturdepartementets Litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2019.
All the categories
