Anja og Gro Hammerseng-Edin er ikke bare blant Norges mest kjente idrettsutøvere - medaljevinnere og landslagsspillere i håndball. De er også omtrent de eneste offentlige homofile i idretts-Norge. Og i snart halvannet år har Gro og Anja vært mammaer til lille Mio. Underveis har de reagert på flere ting som viser at samfunnet fortsatt ikke er helt tilpasset moderne familieformer. Det er sånne ting som at Anja måtte signere som «far» på sykehuset. Selv om de har vært åpne om sin seksuelle legning, har de samtidig vernet om privatlivet. Men nå ønsker de å dele av sine egne erfaringer. - Hva hadde andre i deres situasjon gjort? Fikk de de samme rettighetene som mødre uavhengig av hvem av dem som fødte? Hva slags utfordringer kan deres barn få som følge av at de ikke passer inn i boksen som en tradisjonell kjernefamilie? I denne boken forteller de om hele prosessen fram til i dag. Men også om å kombinere foreldrerollen med et liv med ekstreme krav i absolutt toppdivisjon i norsk idrett. De forteller usedvanlig åpent om oppturer og nedturer. En ting er å lure på om man er god nok som forelder, men en annen ting er å gjøre det når det samtidig finnes hatgrupper på nettet som allerede er overbevist om at de aldri skulle ha fått barn. Dette har blitt en gripende og nær historie. Og selv om dette er en personlig bok, forteller den i bunn og grunn en universell historie om å være forelder. Anja og Gro Hammerseng-Edin er ikke bare blant Norges mest kjente idrettsutøvere – medaljevinnere og landslagsspillere i håndball. De er også omtrent de eneste offentlige homofile i idretts-Norge. Og i snart halvannet år har Gro og Anja vært mammaer til lille Mio. Underveis har de reagert på flere ting som viser at samfunnet fortsatt ikke er helt tilpasset moderne familieformer. Det er sånne ting som at Anja måtte signere som «far» på sykehuset. Selv om de har vært åpne om sin seksuelle legning, har de samtidig vernet om privatlivet. Men nå ønsker de å dele av sine egne erfaringer. - Hva hadde andre i deres situasjon gjort? Fikk de de samme rettighetene som mødre uavhengig av hvem av dem som fødte? Hva slags utfordringer kan deres barn få som følge av at de ikke passer inn i boksen som en tradisjonell kjernefamilie? I denne boken forteller de om hele prosessen fram til i dag. Men også om å kombinere foreldrerollen med et liv med ekstreme krav i absolutt toppdivisjon i norsk idrett. De forteller usedvanlig åpent om oppturer og nedturer. En ting er å lure på om man er god nok som forelder, men en annen ting er å gjøre det når det samtidig finnes hatgrupper på nettet som allerede er overbevist om at de aldri skulle ha fått barn. Dette har blitt en gripende og nær historie. Og selv om dette er en personlig bok, forteller den i bunn og grunn en universell historie om å være forelder.