I sin nyeste diktsamling Moskito tar Øystein Wingaard Wolf leseren med på en reise i ulike kulturer. Vi føres gjennom gater og torg i Sør-Amerika, litterære møter i Russland og ser endene paradere i Vigelandsparken. Men i reisene ligger også politiske spenninger, og det er aldri langt til den dirrende uroen som kjennetegner så mye av forfatterens diktning. Moskito er en bok om møter mellom kulturer, men også en bok om vennskap og savn skrevet av en av Norges mest særegne poeter. Kontemplasjon Jeg lette etter Gud i de trange gatene i Santa Teresa og på loppemarkedet i Catete, stirret inn i søvndrukne mulatters øyne, matet skabbete kjøtere med oksehaler, jaget sommerfugler store som en håndbak, tenkte Gud måtte ha tatt bolig i noe vakkert, et dansende barn i favelaen, en akrobat som holder pusten, en blind kattunge i en sykurv, for syv svarte synders skyld måtte jeg reise vekk fra min hjemby; jeg er min mors nedstyrtede engel, min fars tørste djevelunge, lengter etter å gå oppreist under drektige skyer og kalle verden med mange navn Gud gned ørene mine mot atlanterhavsvinden, ropte som en drukkenbolt i et portrom, steg flammedansende på bålet de fattige varmer seg på i Rio Jeg drømte våken med syv sanser, glemte min skitne snipp og mine svarte negler I sin nyeste diktsamling Moskito tar Øystein Wingaard Wolf leseren med på en reise i ulike kulturer. Vi føres gjennom gater og torg i Sør-Amerika, litterære møter i Russland og ser endene paradere i Vigelandsparken. Men i reisene ligger også politiske spenninger, og det er aldri langt til den dirrende uroen som kjennetegner så mye av forfatterens diktning. Moskito er en bok om møter mellom kulturer, men også en bok om vennskap og savn skrevet av en av Norges mest særegne poeter. Kontemplasjon Jeg lette etter Gud
i de trange gatene i Santa Teresa
og på loppemarkedet i Catete,
stirret inn i søvndrukne mulatters øyne,
matet skabbete kjøtere med oksehaler,
jaget sommerfugler store som en håndbak,
tenkte Gud måtte ha tatt bolig i noe vakkert,
et dansende barn i favelaen,
en akrobat som holder pusten,
en blind kattunge i en sykurv,
for syv svarte synders skyld
måtte jeg reise vekk fra min hjemby;
jeg er min mors nedstyrtede engel,
min fars tørste djevelunge, lengter
etter å gå oppreist under drektige skyer
og kalle verden med mange navn
Gud gned ørene mine mot atlanterhavsvinden,
ropte som en drukkenbolt i et portrom,
steg flammedansende på bålet
de fattige varmer seg på i Rio
Jeg drømte våken med syv sanser,
glemte min skitne snipp og mine svarte negler