Dagfinn Ullestad er misjonærbarn, og har levd hele sitt liv tett på kristen kulturtradisjon og på kirken. Fra han var sent i tenårene har han arbeidet i og rundt kirken. Fra sommerjobben som graver i Lund, til elleve år som prest i Varanger og videre til seks år som fengselsprest i Kristiansand. Ullestad skildrer sin bakgrunn i kirken og i den kristne trostradisjonen med hengivenhet, klokskap og varm nysgjerrighet. Hvorfor ble det da slik at han måtte bryte med kristen tro og tradisjon i voksen alder? Gjennom personlige beskrivelser og refleksjoner inviterer forfatteren leseren med på en eksistensiell reise mot det han betegner som grensene: grenser i landskapet, grenser i kulturen, grensene i kirkens syn på mennesket, og grenser for hva et menneske kan tåle. Tapet av sin 18 år gamle datter er en slik grenseerfaring. Grensen mellom liv og død for et ungt menneske blir et brennpunkt hvor konflikten mellom menneskets lengsel etter varighet, og fornuftens avvisning av troen på evig liv ut