I snart 60 år har Håkon Austbø vært aktiv som pianist. Hans første opptred.ener var som solist med Harmoniens Orkester i 1963 og debutkonsert i Universitetets Aula, som vakte stor oppsikt. Siden har han opparbeidet en sentral posisjon i norsk og internasjonalt musikkliv. Mona Levin skriver i 1998:I en strømlinjet verden som streber etter det internasjonale mezzo-forte, en musikkform som ikke sjokkerer noen, går pianisten Håkon Austbø stadig mot strømmen, som han har gjort siden sin debut 15 år gammel i 1964.Gjennom et langt liv som musiker har han gjort seg mange refleksjoner om blant annet musikkens plass i samfunnet, om hvordan kulturlivet fungerer, hvordan vi forholder oss til natur og miljø. Noen av disse tankene har han gjennom årene delt i norsk offentlighet, ikke minst dem som gjelder musikken og dens betydning, og om hvordan Austbø som musiker evner å trenge dypest mulig inn i den for å tolke et verk. Det mest tydelige uttrykk for slik tenkning har vært å lede forskningsprosjek