Det er to år siden sist Muzzlewhite gav lyd fra seg, men nå er de tilbake med sitt fjerde album. På denne skiva går de med stort hell et par hakk tilbake, nærmere sin opprinnelige form, til den upretensiøse indie-rocken. Det dempete utrykket på de to foregående skivene er ryddet av banen til fordel for et lydbilde som strutter av inspirasjon fra band som Television og Pavement. Vokalen er hes og tilbakelent, rytmeseksjonen bidrar til at melodiene spretter av gårde i akkurat passe tempo og de to gitarene fletter seg lekent sammen i et nøste av låter som kan få selv den mest blaserte indie-fan til å nikke kink i nakken.
All the categories
