Han gikk inn i skogen igjen. Eika var ikke langt unna. Han visste alt om eika, ikke bare den, det var flere trær han kjente godt. Den gamle stubben ved stien til fiskeberget, som var så mutt og stille. Buskaset ved trehuska, som kunne mase sånn i ørene. Og furuene i glennen, selvfølgelig, det hendte de tenkte i ham. Når han gikk over glennen, kunne han plutselig se seg selv der nede, fra den ytterste tuppen av en grein, i gyllen sol, eller subbende rundt i rimfrosten på bakken. Det var ikke et øye, men en tanke. En slags minner, men ikke hans minner: trærnes minner. Helt fra han var bitte liten hadde han hatt det sånn. Det lignet på drømmer. Nå hogger de er Knuts fortelling. Knut er voksen, men lever under vergemål hos bonden Gunnar og Sofia på Torpum gård. På gården bor også Jon, sønnen deres, som er omtrent jevngammel med Knut, og Jons sønn Jacob. Sofia er omsorgsfull overfor Knut, men forholdet hans til de andre på gården er anstrengt. Knut er oppvokst med moren sin i en hytte i omr