Plans, Death Cabs store gjennombruddsalbum fra 2005, underbygget bandets lette melankoli med en detaljert major label-produksjon som siktet høyt og traff bredt. På denne oppfølgeren har Ben Gibbard & co. erstattet størrelse med intimitet. Dette låter mer som et band som spiller sangene sine i et lite rom; tett, intenst, kanskje til og med svett og røykfylt. Låtene preges av et mørke som er mer desperat enn tidligere, spilt av et band som ikke vil gå på akkord med egne ambisjoner. Et godt eksempel i så måte er den første singlen "I Will Possess Your Heart", som begynner med en fem-minutters intro før Gibbard lirer av seg en tekst som mer enn noe fremstår som et kjærlighetsbrev fra en ko-ko stalker. Og det er nettopp det: Søtheten er mer eller mindre borte. Flere av karakterene er ganske usympatiske, men vi føler med dem likevel. Gibbards tekster utnytter denne dobbeltheten. Få musikere kan skrive indierock-blues med et slikt bemerkelsesverdige øye for kontraster og litterære detaljer.