I 1969, året da Bob Dylan ga ut sitt niende studioalbum, ble country oppfattet som alt annet enn moderne. Dylan ga blaffen. På forgjengeren John Wesley Harding (1967) hadde han flørtet med tradisjonsmusikken, på Nashville Skyline tok han steget helt ut. Plateselskapet Columbia fortvilte over sjangervalget (kunne han i det minste fjerne "Nashville" fra tittelen?), men Bob var som vanlig forut for sin tid: Hans omfavnelse av countrymusikken bygget bro for Gram Parsons, The Flying Burrito Brothers og en rekke andre som seilte under americana-flagget. Og, ikke minst - den resulterte i et aldeles fabelaktig album. Den Dylan vi møter på Nashville Skyline er verken folkpoet eller opposisjonell rocker. I stedet har han blitt forvandlet til mild country-crooner, med overraskende myk stemme og låter som er både behagelige og interessante. Albumet åpner med Johnny Cash-duetten "Girl From The North Country" og fortsetter gjennom countryrock-klassikere som "To Be Alone With You", "I Threw It All Away" og "Tonight I'll Be Staying Here With You" - for ikke å snakke om vidunderlige "Lay Lady Lay", en av Dylans mest suksessrike pophits noensinne.