Neo Dada er et album som formelig renner over av musikalsk eventyrlyst, snåle avstikkere, fargerike lydkombinasjoner, komplekse arrangementer og en god porsjon pur lykke. Det hele har fått et mystisk dryss av det melodiøse, med pophooks som klistrer seg til hjernebarken. På en god måte. Elementer fra Canterbury-progrocken og Rock In Opposition-bevegelsen blandes med hint av artister som Frank Zappa, Henry Cow, Magma og Gentle Giant, uten at El Grandes personlige signatur blir noe mindre av den grunn. Instrumenteringer og arrangementer er mer eventyrlystne enn tidligere, lyden rocker mer og Jono har med stort hell plukket opp gitaren på nytt. Kode for digital nedlasting medfølger.