Never Mind The Bollocks fra 1977 er, på linje med Blonde On Blonde og Revolver, et av albumene som forandret rocken for alltid. Sammen med The Clash og The Damned var Sex Pistol et av de første bandene som kanaliserte sinnet til et skakkjørt Storbritannia gjennom en fryktløs amalgam av pubrock, The Stooges og The New York Dolls. Til tross for de åpenbare influensene skapte Johnny Rotten og bandet hans noe helt nytt og unikt. Deres anarkistiske, nihilistiske holdning, tydelig i låter som "Anarchy In The U.K." og "No Feelings", traff en ekstremt opprørsk generasjon midt i fleisen. Rottens snerrende og erkebritiske framføring av de agitatoriske tekstene fikk Dylan til å høres ut som en fløtepus, mens gitarene til Glen Matlock og Steve Jones drev sangene framover som en hissig, veloljet maskin. Likevel: Til tross for all ikonoklasmen lånte Sex Pistols langt mer fra det tradisjonelle poplåtformatet enn bandene som fulgte. Dermed ble spor som "Submission" og "Pretty Vacant", selv om de var aldri så sinna, fryktelig lette å bli hekta på - og så kom budskapet og traff solar plexus med et smell.