Her er Erykah Badus første ordentlig studioalbum siden ofte undervurderte Mama's Gun fra 2000 (hun ga ut minialbumet Worldwide Underground i 2003). Etter debutalbumet Baduizm fra 1997 ble Badu raskt kronet til selve dronningen av nu-soul, en tittel hun fortsatt bærer med den største selvsikkerhet. Ingen er egentlig i nærheten, selv om Jill Scott fortsetter å levere varene. New Amerykah Part One (4th World War) er som tittelen antyder første del i en serie og et politisk ladet album, fullt av sinne og frustrasjon. Det inneholder flere eksempler på Badus eksepsjonelle sangteknikk og gåtefulle personlighet. Over elleve sanger treffer hun blink gang på gang med en form for fordekt funk som bare D'Angelo kan gjøre etter henne. Flesteparten av sangene skriker ikke etter oppmerksomhet, men legger seg lavt og løfter seg sakte. Mykt, med hooks, arrangementer og bøyelige bassganger som passer inn. Tidvis blir rytmene skarpe og nærmer seg en form for klassisk hip hop som man knapt hører lenger. Pur klasse. Produksjonen står Badu for selv, med noen bidrag fra Madlib, 9th Wonder, Mike Chavarria og Ta'Raach. Første single fra albumet var "Honey", en Nancy Wilson-samplende sang med en uforglemmelig video som hyller diverse albumklassikere.