I oktober 1970, bare fire måneder etter å ha floppet med Self Portrait, var Bob Dylan tilbake med nytt album. Og i storslag. I tråd med det sepiafargede coverfotografiet av Dylan er New Morninget mildt, eklektisk album der han hyller det ekteskapelige livet på landsbygda. Han synger om hjemlig harmoni på "The Man In Me" og om gleden ved å bli kalt "pa" av ungene på "Sign In The Window". Dette var muligens den siste gangen Dylan skulle utgi et knippe låter så blottet for hans vante spydigheter. Den nydelige åpningslåta "If Not For You" er for eksempel både romantisk og mykt svingende. Mange av sangene på New Morning har det samme pastorale tilsnittet som Nashville Skyline (1969), men tittelsporet er pur rock. Andre steder finner vi øyeblikk av dempet skjønnhet ("Time Passes Slowly", "Winterlude"), og på jazza "If Dogs Run Free" høres det virkelig ut som om Dylan storkoser seg. Albumet avsluttes med "Father Of Night" - et enkelt frampek til noen av de religiøse temaene han skulle ta for seg senere samme tiår.