Fem år etter at Marianne Sveen gikk av scenen med Katzenjammer for siste gang, slippes soloalbumet Next of Kin. Det kunne ikke kommet tidligere, det trengte all sin tid frem til nå for å modnes. Nå er det endelig ferdig. Etter ti år som vokalist, multi-instrumentalist, låtskriver og entertainer i suksessgruppa Katzenjammer, bestemte Marianne Sveen seg for å forlate bandet. Et stille farvel med musikken, venninnene og bandet som hadde vært nesten hele hennes liv fra 2005. Som tok dem ut i verden der de solgte til gull og spilte for fulle hus og utsolgte festivaler fra England og Tyskland til Australia til USA. Tiden var inne for å gå videre. For å dyrke musikken som vokste på innsiden, som var så annerledes en den som ble spilt på utsiden. For Marianne er mer enn en energibombe med soulrøst og bassbalalika. Next of kin / nekst əv ˈkɪn/ - substantiv, engelsk: nærmeste pårørende - Jeg har skrevet og spilt inn dette albumet de siste fem årene. Men det føles egentlig som om jeg har laget dette hele livet, sier 39-åringen like før soloprosjektet endelig sjøsettes. Det er en helt annen side av Sveen publikum får sammenlignet med den som figurerte i Katzenjammer. Da hun gikk ut av bandet var det for å omfavne det nye prosjektet med hele seg. En rekke låter var kommet til verden i løpet av de siste årene, og Marianne som også er utdannet sykepleier, tok vakter på en døgnpost innenfor psykisk helse mens hun jobbet med å ferdigstille albumet. Og med det tok plata en helt ny vending. I møte med pasienter, deres sterke historier og deres viktige budskap, begynte Sveen å reflektere over definisjonen av nærmeste pårørende – Next of Kin. Så hun kastet alt hun hadde skrevet til da. Og begynte helt på nytt. Høsten 2020 kommer resultatet. Den lille gutten på stranda Åpningssporet på albumet handler om Aylan. Den lille gutten, flyktningbarnet, som ikke overlevde den farlige reisen over Middelhavet. Som i stedet endte sin ferd livløs på en strand, et bilde som har brent seg inn på netthinnen til en hel verden. - Bildet av ham omdefinerte hva «nærmeste pårørende» virkelig handler om for meg. Vi er alle hans nærmeste pårørende. Og å miste ham burde være smertefullt for oss alle, uansett om vi er av samme blod eller ei. På denne plata står låtene og produksjonen i sentrum. Anført av Mariannes grenseløse stemme, akkompagnert av et hovedsakelig akustisk lydbilde der det symfoniske og filmatiske setter stemningen og rammene for historiene som fortelles. Plata er spilt inn i Athletic Sound i Halden og i Mariannes eget studio, Dandylion Recordings. Her har Marianne fått gjøre det hun liker og kan aller best -Jeg har nok av og til kjent på at jeg stort sett har blitt beskrevet som en sanger og en entertainer, som jeg jo også er. Men jeg har alltid kjent en sterkere identitet til det å være komponist og låtskriver. Skape lydbilder, forteller historier og produsere en atmosfære som underbygger historien. Så det føles nok viktig for meg at folk får se hvem jeg egentlig er. At...