Hovedtanken i Steiners rekonstruksjon av Nietzsche er ideen om «overmennesket». Og Steiner ser helt rett i at Nietzsches overmennesketanke er beslektet med den humanistiske tradisjonens dannelsesimperativ: at et menneske ikke er noe man er uten videre, men er noe man blir gjennom visse anstrengelser og ved å stille krav til seg selv. At Steiner så tolker maktviljens fremste utrykk som evne til selvovervinnelse og selvoverskridelse, forgriper fortolkningsmuligheter som først femti år senere dukker opp i den såkalte Nietzsche-forskningen. Kilde: Trond Berg Eriksens fordord.
All the categories
