Benedikt Jager undersøker i denne boken hvordan norsk litteratur ble mottatt i det totalitære Øst-Tyskland. Mellom 1950 og 1990 ble i alt 91 norske titler oversatt og utgitt på det østtyske markedet. Forfatteren viser hvilke vurderinger som ble gjort av norske bøker. Slik gir boken et innsyn i sensursystemet og de ideologiske føringene i den østtyske staten. På grunnlag av mangfoldige dokumenter fra fire tiår, rekonstrueres det østtyske blikket på både kjente navn som Henrik Ibsen og Johan Borgen og glemte forfattere som Øivind Bolstad og Terje Stigen. Det vies i tillegg stor plass til kontroversielle forfatterskap som Knut Hamsun, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg. Boken kaster også noen blikk på hvordan norske forfattere forholdt seg til utfordringene i den østtyske forlagsbransjen. Undersøkelsen bygger i sin helhet på hittil upublisert arkivmateriale fra det østtyske kulturdepartementet, de store østtyske forlagene og dels Stasiarkivene. Benedikt Jager, f. 1966 i Neunkirchen/Saar, er