Etter 200 år med juridisk og historisk arbeid med Grunnloven av 1814 kan man spørre seg hva nytt forskningen nå kan tilføre forståelsen av dens tilkomst og videre liv i det norske samfunnet. I den foreliggende seks binds bokserien Nye perspektiver på Grunnloven 1814-2014 er svaret å stille spørsmål som ikke tidligere er blitt stilt, i hvert fall ikke med samme skarphet. Disse seks spørsmålene har fått hvert sitt bind: (1) Hva formet eidsvollsmennenes konstitusjonelle tenkning før 1814? (2) Hvordan påvirket Grunnloven øvrig norsk rett etter 1814? (3) Hvordan er Grunnloven blitt tolket gjennom 200 år? (4) Hvilken plass har konstitusjonell unntakstilstand i norsk og internasjonal forfatningsrett? (5) Hva slags politisk kompetanse fikk borgeren gjennom Grunnloven? (6) Hvordan var konstitusjonell tenkning før gjennombruddet for de nye revolusjonære amerikanske og franske forfatningsmodellene fra 1776 og fremover? . Et mål med Nye perspektiver på Grunnloven 1814 har vært å skape et fler- og tverrfaglig forskningsmiljø for slik å frembringe nødvendig innsikt og formidle fylden i dagens grunnlovsforskning. Selv om prosjektet er forankret i Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring ved Det juridiske fakultet i Oslo har rundt 70 forskere fra flere land og en rekke fag bidratt i serien. Prosjektet hadde ikke vært mulig uten finansieringen fra Norges forskningsråds satsning til Grunnlovsjubileet 2014.