Europeisk sikkerhetspolitikk har de siste 20 årene vært preget av store endringsprosesser. Først med Sovjetunionens fall og slutten på den kalde krigen, og deretter med terrorangrepene mot USA og den påfølgende kampen mot internasjonal terrorisme. 1990-tallet var i stor grad preget av det førstnevnte. Forsvars- og sikkerhetspolitikken, som i lang tid hadde vært preget av territoriell sikkerhet og territorielt forsvar, ble nå i større grad orientert mot internasjonal krisehåndtering. Man sto ikke lenger overfor en invasjonstrussel, men heller en trussel knyttet til konsekvenser av borgerkriger og ustabilitet i regionen og andre steder i verden. 11. september 2001 og trusselen fra internasjonal terrorisme har ytterligere forsterket behovet for en omlegging av forsvars- og sikkerhetspolitikken. Hendelsen tydeliggjorde at skillet mellom intern og ekstern sikkerhet ikke lenger var like klart. En mer helhetlig tilnærming til sikkerhet har derfor langt på vei blitt allment akseptert. Denne bo