I 2005 forlot Nellie McKay Columbia fordi selskapet ikke ville slippe Pretty Little Head som et 65 minutter langt dobbeltalbum, men prøvde å kutte ned skiva til 48 minutter. Denne gang er visst ikke lang spilletid og dobbelt- vs. enkeltalbum et tema; Obligatory Villagers klokker inn på 31 og et halvt minutt. Låt for låt er ikke dette en sterkere utgivelse enn forgjengeren, men den er noe mer spillbar. Den er over så fort at du kaster deg over spilleren for å gi den en ny runde umiddelbart. Åpningslinja setter en fin, sarkastisk tone: "Feminists don't have a sense of humor", melder McKay. Låta er en vittig piano-bar-perle som fungerer som et slags forspill til Broadway-orkestreringene som møter oss i neste spor. Stemningen og tempoer endrer seg raskt, og det er noe av sjarmen. Dette er den underligste og mest surrealistiske musikalen som aldri kommer til å utspille seg på en scene nær deg. McKay har ikke tid til den slags. Hun er allerede i gang med sitt neste prosjekt.