Som mye av Pink Floyds musikk har Obscured By Clouds et sterkt filmatisk preg. Albumet åpner med det instrumentale tittelkuttet, en låt i proto-ambientlandskap med skumle slidegitarer som høres forbløffende ut som noe Brian Eno kunne smelt sammen et par år senere. Ellers dekker albumets ti spor et svimlende mangfoldig av stilarter - fra Grand Funk-aktige rockelåter til forsiktig ballader som "Burning Bridges" og "Stay". "Childhood's End" viser funky, psykedeliske takter og peker helt klart frem mot The Dark Side Of The Moon. Spesielt David Gilmour er i sitt ess på dette albumet, enten det gjelder å gjenskape Robert Fripps (King Crimson) lydbilder eller klemme ut sjelfulle bluessoloer i ren Clapton-stil. Han balanserer på den hårfine linjen mellom gitargud og lagspillende bandmedlem.
All the categories
